Ann Wigmore 1909 – 1994
Ann Wigmore ble født i Litauen og vokste opp hos sin
mormor som var naturlege. Her lærte hun hvordan naturen kan brukes
som medisin. Særlig fikk hun være med å praktisere dette under den
første verdenskrig da hun hjalp sin mormor med å behandle sårede
soldater og landsbyens folk.
Ann Wigmores foreldre hadde emigrert til USA like etter at hun var
født, og da Ann var 16 år reiste hun etter.
Det var et dramatisk liv fra først til sist, men hennes livsgjerning
har ført til at tusenvis av mennesker har fått helsen tilbake.
Det var først da Ann W. var rundt 50 år, at hennes gjerning tok
form, p g a at hun selv ble alvorlig syk. Den amerikanske livsstilen
brøt ned hennes helse, bl.a. ble hun rammet av leddgikt og
tykktarmskreft. Legene kunne ikke operere henne fordi hun ikke tålte
narkosen, og hun fikk sin dødsdom.
Men Ann Wigmore tok opp kampen, og begynte å eksperimentere
med kosten, for å gjøre den så lett fordøyelig som mulig. Hun
konsentrerte seg om ren, usprøytet vegetarkost, og oppdaget at
tarmen hennes tålte grønnsakene bedre når de var fermentert, dvs
melkesyregjæret, og uten at maten ble kokt eller stekt. Hun fant
også ut at frø, bønner, erter og nøtter var mer skånsomme for
kroppen når de hadde satt spirer.
Det er dokumentert at det skjer store ting under spiringsprosessen
som bl.a.: enzymaktiviteten øker, innholdet av vitaminer øker
enormt, frøet går over fra å være surt til å være basisk.
Ann W. bygget på ordene til legekunstens far, Hippokrates: ’La din mat være din medisin, og la din medisin være din mat’.
Hun begynte også å dyrke forskjellige sorter gress innendørs. Fra
sin tid med mormoren, hadde hun minner om hvilken stor kraft det lå
i naturen, og i gressets evne til å lege sår.
Hun prøvde ut dyrkning av flere sorter som havregress, bygg- og
hvetegress, og slapp inn i rommet sine forskjellige kjæledyr
(katter, hund, apekatt, kanin) for å se hvilket gress de foretrakk.
Samtlige dyr ble tiltrukket av hvetegresset, og i en av sine bøker
sier hun at kattene til og med la seg oppi hvetegresset!
Hvetegresset hører til en av Moder Jords mest næringsrike vekster,
og inngår som en viktig ingrediens i Living Food kosten.
Ann Wigmore klarte ved hjelp av denne kosten, samt meditasjon og
tankearbeid, å styrke kropp og sjel slik at hennes immunforsvar
klarte å eliminere bort kreftsvulsten. Smertene i leddene forsvant
også, og hun forteller at hun til og med fikk tilbake sin naturlige,
mørke hårfarge (etter å ha blitt grå!)
Når hun kunne helbrede seg selv, mente hun at andre kunne gjøre det
samme, og hun begynte å hjelpe syke mennesker med å legge om kosten.
Hun fant et hus hun kunne ta i mot disse menneskene i, og det ble
etter hvert mange som fikk et bedre liv under et opphold hos Ann
Wigmore ved hennes Hippocrates Health Institute i Boston. Av disse
var det også alvorlig syke som var oppgitt av legene.
Et av hennes mottoer var: ’learn by doing’ ( lære ved å gjøre).
Alle fikk være med på kjøkkenet under tilberedningen av måltidene,
slik at de kunne fortsette på denne måten hjemme.
Resultatene begynte og ryktes blant leger og vitenskapsmenn, og det
dannet seg en krets av disse rundt Ann Wigmore. Det ble gjort mye
forskning, analyser, praktiske forsøk, og konklusjonen var klar:
Living Food Lifestyle hadde en svært positiv effekt på helsen, det
være seg reumatisme, astma / allergi, tarmlidelser, hudproblemer,
hjerte – karsykdommer, vektproblemer, kreft, diabetes mm.
Ann W. reiste rundt i mange land for å formidle denne kunnskapen.
Flere Living Food sentre ble grunnlagt av henne, bl.a. Living Food
Global Center i Valdemarsvik i Sverige. Det siste hun selv grunnla,
ligger i Puerto Rico. Det gjorde hun på sin 82 årsdag. Ann Wigmore
skrev mange bøker, hvorav to er oversatt til svensk.
I 1978 ble hun utnevnt til ’Lady Ann Wigmore av Nederlandene’ hvor
hun også ble tildelt den høye utmerkelsen: ’Ridderlighetsorden for
fremstående innsats og edle handlinger for menneskehetens beste’.
Hun arbeidet hardt og holdt seg sprek til det siste. Hun omkom i en
brann i sin egen bolig like før hun skulle feire sin 85- årsdag, og
mange mennesker over hele kloden sørget dypt. Men hennes livsverk
lever videre rundt om kring, bl.a. gjennom Living Food sentrene.
Et stort menneske har satt sine spor.
Hun sa:
”Remember: It is not the food
in your life that brings health –
it is the life in your food
that really counts”.
“Kom i hug: Det er ikke føden
i ditt liv som gir helse –
det er livet i din føde
som virkelig teller”.
Ann W. har også nedskrevet en vakker bønn hvor hun bl.a. bad:
”Tillat meg å hjelpe andre, men utrust meg med fremsynthet til å gi
hver sjel friheten til å finne sin vei”.